Bygge opp.
Nå er jeg sånn smått i gang med behandlingen.
Først skal jeg bygge opp immunsystemet mitt, og tar endel vitaminer og andre fine ting:
- B12 injeksjoner en gang i uka (de er greie å få satt, men det sprenger ganske mye i ryggen min etterpå, resten av dagen faktisk)
- vitaminkapsel
- Ginko
- Liposomal C (C-vitmain i flytende form; den smaker helt forferdelig!)
- Omega 3 og 6
Rive ned, bygge opp.
I neste uke skal jeg starte med første penicillin-kur. Den skal jeg ta i en uke.
Og etter penicillinkuren skal jeg gå tre uker på probiotika for å bygge opp tarmen igjen.
Og etter de 3 ukene med probiotika er det ny antibiotikakur i en uke. Og etter det nye 3 uker med probiotika.
Om 4 uker skal jeg inn til kontroll igjen, så da får vi se om noen av disse medisinene hjelper kroppen min.
fredag 20. august 2010
mandag 16. august 2010
Kontakt med andre når man er syk
Sylke har skrevet et vakkert innlegg som hun har kalt for "Når skyene kommer". Det er noen fine tanker om livet, om hvordan det er å være syk, og hvordan venner og familie kan hjelpe den som er blitt syk. Si hei! Send et lite kort!
MEstringsbloggen har også et innlegg om samme tema som ovenfor. Vel verdt å lese.
Legger ved en fin liten snutt "Your Secret":
Your secret from Jean-Sebastien Monzani on Vimeo.
onsdag 11. august 2010
Time 2 hos LHK - prøvesvar
I dag har jeg hatt time på LHK for å få vite resultatet av prøvene jeg har tatt.
Så jeg har kommet hjem med en haug med medisiner (apoteket på Romerike Helsebygg var veldig flinke!), og et stikk i rumpa (AU!).
I korte trekk har jeg lav blodprosent og de fant noen plager i tarmen min. Men heldigvis ikke noe utslag på sopp (har fryktet Candida-kuren!), gjær, hvete!
I første omgang skal jeg bygge opp immunforsvaret, før jeg skal gå på 2 antiobitikakurer.
Her er noe av det jeg skal ta:
Ginko, B12 Hydroxocobalmin injeksjoner (i 3 uker, for å se om det fungerer), Aura Life, Vegepa3 (Omega 3 og 6), Liposomal C (C-vitamin).
De 2 antibiotikakurene skal jeg ta for å ta knekken på noen bakterier, og etter hver antiobiotika-kur skal jeg ta probiotika i 3 uker for å bygge opp igjen.
Tilbake til kontroll om 4 uker!
Så jeg har kommet hjem med en haug med medisiner (apoteket på Romerike Helsebygg var veldig flinke!), og et stikk i rumpa (AU!).
I korte trekk har jeg lav blodprosent og de fant noen plager i tarmen min. Men heldigvis ikke noe utslag på sopp (har fryktet Candida-kuren!), gjær, hvete!
I første omgang skal jeg bygge opp immunforsvaret, før jeg skal gå på 2 antiobitikakurer.
Her er noe av det jeg skal ta:
Ginko, B12 Hydroxocobalmin injeksjoner (i 3 uker, for å se om det fungerer), Aura Life, Vegepa3 (Omega 3 og 6), Liposomal C (C-vitamin).
De 2 antibiotikakurene skal jeg ta for å ta knekken på noen bakterier, og etter hver antiobiotika-kur skal jeg ta probiotika i 3 uker for å bygge opp igjen.
Tilbake til kontroll om 4 uker!
onsdag 30. juni 2010
Lillestrøm Helseklinikk
Det finnes ingen kur eller behandling mot ME, og det er kanskje det som er mest frustrerende. Jeg har en kronisk sykdom som jeg kan bli bedre av, men den eneste "kuren" jeg har fått (som kanskje virker) er at jeg må hvile.
Siden jeg fikk diagnosen i september 2009 har jeg ikke fått mye oppfølging. Ikke lenge etter at jeg fikk diagnosen søkte fastlegen meg inn til ME-senteret ved Ullevål universitetssykehus. Våren 2010 gjennomførte jeg mestringskurs; hvordan leve med en kronisk sykdom. Mye av det jeg lærte på kurset visste jeg fra før av. Det viktigste var nok møtet med andre ME-syke. Vi har fortsatt kontakt, både via Facebook, blogger, e-post og månedlige møter.
I begynnelsen av juni hadde jeg første time ved Lillestrøm Helseklinikk. Jeg hadde time hos Sigrid Holterman Holmen, og vi gikk gjennom mange skjemaer og rare spørsmål, før jeg tok en haug med blodprøver. Nå har jeg også levert inn spytt- og avføringsprøver, som er sendt til Diagnos-Techs i USA.
I midten av august har jeg ny time igjen, og da skal vi gå igjennom alle svarene fra prøvene jeg har tatt. Jeg grugleder meg.
Jeg hadde vurdert LHK en stund, men det som fikk meg til å ringe og bestille time er at jeg kjenner til 2 andre som er pasienter der, og som er blitt bedre.
Minuset med LHK er at det er kjempedyrt. Utredningen koster fra 5000-15.000 kroner.
Siden jeg fikk diagnosen i september 2009 har jeg ikke fått mye oppfølging. Ikke lenge etter at jeg fikk diagnosen søkte fastlegen meg inn til ME-senteret ved Ullevål universitetssykehus. Våren 2010 gjennomførte jeg mestringskurs; hvordan leve med en kronisk sykdom. Mye av det jeg lærte på kurset visste jeg fra før av. Det viktigste var nok møtet med andre ME-syke. Vi har fortsatt kontakt, både via Facebook, blogger, e-post og månedlige møter.
I begynnelsen av juni hadde jeg første time ved Lillestrøm Helseklinikk. Jeg hadde time hos Sigrid Holterman Holmen, og vi gikk gjennom mange skjemaer og rare spørsmål, før jeg tok en haug med blodprøver. Nå har jeg også levert inn spytt- og avføringsprøver, som er sendt til Diagnos-Techs i USA.
I midten av august har jeg ny time igjen, og da skal vi gå igjennom alle svarene fra prøvene jeg har tatt. Jeg grugleder meg.
Jeg hadde vurdert LHK en stund, men det som fikk meg til å ringe og bestille time er at jeg kjenner til 2 andre som er pasienter der, og som er blitt bedre.
Minuset med LHK er at det er kjempedyrt. Utredningen koster fra 5000-15.000 kroner.
fredag 18. juni 2010
Ny blogg...
Jeg er usikker på hvordan jeg vil bruke denne bloggen. Bloggen får bli til mens jeg skriver. Bloggen vil for det meste handle om min sykdom: ME/CFS. Hvordan hverdagen min er, mestring, sorg og gleder.
Jeg er ei 29 år gammel jente som fikk ME-diagnosen i september 2009. Jeg er heldigvis ikke kronisk sengeliggende, men jeg hviler og ligger mye.
Jeg skriver for meg selv, for å følge med på min utvikling og for å få tømt hjertet litt.
Jeg tar gjerne i mot kommentarer om alt og ingenting!
Jeg fant denne hos Rutt som prøver og beskrive hva ME er, og jeg kjente meg godt igjen i den:
What is M.E?
The only thing I can think to compare to, is living with an abusive and unpredictable partner:
He tells me what I spend my day doing.
He makes me cancel on friends, and cancel appointments.
He decides whether I can read a book, or listen to music.
He gives me false hope; lets me think that I can achieve an unprecedented step forward, then pulls me back down to his level.
He tells me what I can eat and drink.
He's indecisive, sometimes he lets me do something then changes his mind midway.
He plays tricks on me, and punishes me when I read his mood incorrectly
He makes me feel sick in the same day that he let me be happy.
He makes me feel weak when inside I know I'm strong.
He controls how long I sleep, or if I'm allowed to sleep at all.
He makes me feel pain for no reason.
He makes me afraid of what will happen if I defy him.
He knows I dream of leaving him, and reminds me that I'm foolish for doing so.
by Rachel Miles
Jeg er ei 29 år gammel jente som fikk ME-diagnosen i september 2009. Jeg er heldigvis ikke kronisk sengeliggende, men jeg hviler og ligger mye.
Jeg skriver for meg selv, for å følge med på min utvikling og for å få tømt hjertet litt.
Jeg tar gjerne i mot kommentarer om alt og ingenting!
Jeg fant denne hos Rutt som prøver og beskrive hva ME er, og jeg kjente meg godt igjen i den:
What is M.E?
The only thing I can think to compare to, is living with an abusive and unpredictable partner:
He tells me what I spend my day doing.
He makes me cancel on friends, and cancel appointments.
He decides whether I can read a book, or listen to music.
He gives me false hope; lets me think that I can achieve an unprecedented step forward, then pulls me back down to his level.
He tells me what I can eat and drink.
He's indecisive, sometimes he lets me do something then changes his mind midway.
He plays tricks on me, and punishes me when I read his mood incorrectly
He makes me feel sick in the same day that he let me be happy.
He makes me feel weak when inside I know I'm strong.
He controls how long I sleep, or if I'm allowed to sleep at all.
He makes me feel pain for no reason.
He makes me afraid of what will happen if I defy him.
He knows I dream of leaving him, and reminds me that I'm foolish for doing so.
by Rachel Miles
Abonner på:
Innlegg (Atom)