Mine erfaringer med ME - kronisk utmattelsessyndrom

Jeg får veldig mange spørsmål om hvordan jeg ble syk, hvordan jeg merket det, prosessen etc.
Jeg må innrømme at jeg er litt lei av temaet, og snakker ganske automatisk om det. Men av og til kan det være slitsomt å snakke om. Så derfor skriver jeg dette innlegget.

Diagnosen
Jeg fikk ME-diagnosen i 2009 av dr. Paul Kavli i Oslo (han er privatlege). Men jeg tror jeg fikk sykdommen så tidlig som på videregående, rundt 1997. Jeg klarte meg gjennom videregående, men jeg klarte ikke være sosial ved siden av.

Jeg har vært mye syk, hatt salmonella to ganger og sist jeg jobbet var jeg forkjøla to ganger i måneden i et år.

Jeg fikk først diagnosen utbrent, så deprimert. Jeg har prøvd masse antidepressiva, uten at det fungerte. Ikke rart, siden det ikke var deprimert jeg var.
¨
Hvordan fungerte jeg?
Jeg hadde ikke energi, klarte ikke lage middag, klarte ikke gå tur med hunden.

På det verst lå jeg i senga nesten døgnet rundt. Jeg måtte "manne meg opp" for å komme meg til badet og på do. Jeg var lyd- og lysømfintlig. Sistnevnte to er jeg fortsatt, men ikke i så stor grad som før. Jeg har blitt bedre på det punktet.
Jeg fikk servert middag på senga av samboeren min.

Behandlinger
Jeg har gått på mestringskurs ved Ullevål universitetssykehus. Jeg lærte mye om sykdommen og fikk møte andre som hadde samme sykdom som meg, og det var nyttig.
Av behandling har jeg prøvd både LP (Lightning Process) og biomedisinsk behandling. Ingen av delene fungerte for meg.
Jeg har vært på Skogli helse- og rehabiliteringssenter. Da jeg var der var de ganske nye på behandling av ME-pasienter (etter at Sølvskottberget dessverre ble lagt ned).
Det var to aktiviteter per dag. Jeg klarte ikke å være med på alle.
Etter at jeg besvimte i frokostsalen, så fikk jeg frokost på rommet. Det hjalp veldig godt. De var også veldig opptatt av at man skulle ha det godt, byttet gjerne madrass hvis den ikke passet.

Det beste med oppholdet var at jeg kom i kontakt med en veldig dyktig lege som hadde veldig god greie på ME. Han gjorde en ny ME-diagnostisering av meg. På bakgrunn av den diagnostiseringen har jeg, i samarbeid med NAV og fastlegen min funnet ut at det beste for meg nå er å søke om varig ufør. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer i heltids jobb igjen, men å jobbe igjen er målet mitt. Jeg savner det å jobbe (det høres sikkert rart ut for dere som jobber).

Hvordan jeg er i dag
Jeg blir fort sliten, jeg klarer fortsatt ikke lage mat (bare brødskiver), jeg har muskel- og leddsmerter. Jeg sover dårlig, jeg er mer våken og opplagt når jeg legger meg enn når jeg står opp. Har også  mye mareritt og drømmer. Jeg har dårlig hukommelse, husker dårlig navn, avtaler, samtaler og steder.
Å dusje tar mye krefter. Jeg har dusjkrakk som hjelper litt, det er det eneste hjelpemiddelet jeg har (foreløpig).


Hvis du lurer på om du kan ha ME, så se på denne listen. ME er en utelukkelsessykdom, dvs. alt annet skal være utelukket og visse kriterier skal være tilstede (se listen).

Skriv gjerne en kommentar hvis du lurer på noe. :)

Bare bittelitt om Lightning Process

Først og fremst må jeg bare si at jeg er veldig glad for og heldig som fikk tatt Lightning Process-kurs. Jeg ville gjort det igjen.

Det er vanskelig å fortelle så veldig mye om kurset, men les mer her hos Janne. Det var hun jeg gikk på kurs hos. En flott dame, kan virkelig anbefale henne! Ta en telefon eller send henne en e-post hvis du lurer på noe. Hun er rask og flink til å svare og forlare.

Fra siden til Janne vil spesielt anbefale denne historien.
Utdrag fra avisreportasjen:
"Lightning Process er i hovedsak bygget opp om mentale teknikker som går ut på å bryte gamle tankemønstre og erstatte dem med nye. Høvern fikk blant annet i oppgave å tenke seg inn i friske situasjoner."
Det er de to viktigste "ingrediensene" i LP-kurset; 1. Bryte gamle tankemønstre og lage nye. 2. Tenke seg inn i friske situasjoner.

Som sagt, les hele historien, men jeg vil trekke ut en ting til fra reportasjen:
"Hun er redd for å forklare for mye om hvilke teknikker hun bruker, fordi opplegget kan misforstås av dem som ikke har fått kyndig veiledning.

- Det høres så enkelt ut, men teknikken krever hard innsats. Man må stoppe all negativ tankegang som kan bringe en tilbake til gamle mønstre."

Jeg er ikke LP-instruktør og kan ikke lære noen LP. Jeg jobber selv hardt med å få til LP-metoden for meg selv.

Jeg vet det er mange som er negative til LP. Kanskje fordi de har hørt mye "rart" om LP (jeg var en av dem, og var  veldig skeptisk for 1 år siden), eller kanskje de har opplevd at LP ikke fungerer for dem.

Veldig mange brikker falt på plass da jeg tok LP-kurs. Jeg var motivert for det, og det tror jeg man må være. Litt som når man slutter å røyke, man må selv være innstilt på å slutte. Nytter ikke hvor mye folk maser på en.

For min del var LP-kurs riktig. Hva som er riktig for deg, det vet bare du. Men det er viktig å huske at LP ikke er en mirakelkur. Du blir ikke frisk etter 3 dagers kurs. Det er knall hard jobbing både under kurset og i ettertid. For meg kom virkingen allerede første dagen, men det var fordi jeg jobbet med meg selv. Ikke fordi instruktøren tvang meg.

Det var litt om mine tanker rundt dette. Det er svært vanskelig å fortelle mer, ettersom jeg ikke har fordøyd alt enda. Det er ganske mye å gå igjennom og jobbe med. Så som sagt, lurer dere på mer, så ta kontakt med en LP-instruktør.

Det står mer om LP på Phil Parker sine sider (de er på engelsk).